Historien om Wenaasgruppen begynner med Lars Wenaas (1869–1950), kjent som «Amerika-Lars».
Som 18-åring forlot han Romsdalen for å søke arbeid i USA. Etter læretiden som skredder var jobbmulighetene hjemme begrensede, og reisen over Atlanteren åpnet nye muligheter. I USA fikk han etter hvert i oppdrag å sy uniformer for den amerikanske hæren. Senere vervet han seg og tilbrakte 14 år i militæret før han dro hjem til Norge.
I 1931 mottok han pensjon fra den amerikanske hæren. Med disse midlene startet han opp en liten konfeksjonsbedrift som la grunnlaget for Wenaasgruppen slik vi kjenner selskapet i dag.
I 1931 etablerte Amerika-Lars bedriften Lars Wenaas Konfeksjon i underetasjen av bolighuset i Måndalen. Her produserte han dresser og bruksklær gjennom både egen produksjon og leiesøm. Klærne ble solgt til kunder over store deler av landet, blant annet til Kløverhuset i Bergen.
I 1948 bygde familien sitt første fabrikklokale i Måndalen.
Da Lars Wenaas døde i 1950, ble driften overtatt av to av sønnene hans. Fire år senere valgte brødrene å gå hver sin vei, og den yngste av dem, Sigmund, tok med seg 11 syersker og fortsatte driften under navnet Sigmund Wenaas Konfeksjonsfabrikk.
Huset på Steinvoll fikk flere funksjoner: Familien på seks bodde i én del av bygningen, syerskene disponerte hybler i en annen, mens produksjonen foregikk i kjelleren.
Etter hvert som virksomheten vokste, ble kjelleren på Steinvoll for liten. Familien bygde derfor en ny fabrikk som fikk navnet «Damehuset». Bygget fungerte både som produksjonslokale og bosted for syerskene, som i stor grad kom fra Nord-Norge og Trøndelag.
På denne tiden var Romsdalen et av landets viktigste områder for klesproduksjon, med flere konfeksjonsbedrifter og et sterkt fagmiljø innen tekstilbransjen.
Innføringen av krav om arbeidstøy til industriarbeidere i 1972 fikk stor betydning for bedriftens utvikling, og Sigmund Wenaas Konfeksjonsfabrikk fikk et solid grunnlag for videre vekst.
Samme år styrket selskapet satsingen utenfor Norge gjennom etableringen av Synfiber A/B, et samarbeid mellom flere norske konfeksjonsbedrifter med mål om å øke eksporten til Sverige.
I 1973 ble virksomheten endret fra enkeltpersonforetak til aksjeselskap for å redusere den økonomiske risikoen for eierne.
Året etter tok eldstesønnen, Lars Wenaas, over som daglig leder, og to år senere kom også broren Nils inn i bedriften, med ansvar for produksjon og maskinpark.
I 1975 lanserte Wenaas sitt eget varemerke med egen logo og egne produkter, samtidig som selskapet startet med direktesalg. De hadde da allerede inngått samarbeidsavtale med Ajak Fabrikker, og hadde overtatt deres halvautomatiserte symaskiner. Dette markerte starten på en omfattende modernisering av produksjonen, noe som styrket både effektiviteten og konkurransekraften.
Brødrene Lars og Nils hadde ambisjoner om å bygge Europas mest moderne konfeksjonsfabrikk for arbeidsklær i Måndalen, og etter en investering på 4,2 millioner kroner stod det første av åtte byggetrinn ferdig 1978.
Samtidig rettet de blikket mot oljeindustrien. Selskapet etablerte eget lager i Stavanger og utvidet sortimentet med verneutstyr. Målet var å bli en totalleverandør til både norske og internasjonale virksomheter.
I 1978 inngikk Wenaas en rammeavtale med Aker. Avtalen ga selskapet et viktig gjennombrudd i
markedet og bidro til å etablere Wenaas som en anerkjent leverandør til industrien.
Wenaas Holding, som senere ble til Wenaasgruppen ble stiftet som morselskap for videre ekspansjon og satsing på flere virksomhetsområder. De første investeringene i verdipapirer var på 10 millioner kroner med renter på 10–15 %.
I 1983 kjøpte selskapet aksjer på Oslo Børs for ca. 1 million kroner. Sigmund Wenaas Konfeksjonsfabrikk åpnet fabrikk i Irland og det andre byggetrinnet på fabrikken i Måndalen ble ferdigstilt.
Med moderne produksjonsanlegg, økt kapasitet og en stadig sterkere markedsposisjon var Wenaas blitt Norges største produsent av arbeidsklær samtidig som fabrikken i Måndalen var Europas mest moderne innen sitt segment.
Selskapet passerte 100 millioner kroner i omsetning som følge av flere store kontrakter og strategiske oppkjøp i Norge.
Erfaringene fra bankkrisen som startet i 1987 fikk stor betydning for investeringsstrategien innen eiendom, og Wenaas besluttet å konsentrere seg om hoteller med én leietaker og lange leiekontrakter.
Sigmund Wenaas Konfeksjonsfabrikk var nå blitt dobbelt så stor som sin nærmeste konkurrent, samtidig som virksomheten ble stadig mer internasjonal. Produksjonen ble gradvis flyttet ut, og anlegget i Måndalen fikk en ny rolle som selskapets logistikkenhet.
Gjennom kontrakter med store industrikunder, oppkjøpet av Pelly Workwear og etableringen av Wenaas Danmark styrket selskapet sin posisjon i både Norge og resten av Norden.
Konsernet etablerte en egen eiendomsavdeling med hotell som satsingsområde. Da Bjorli Apartment Hotel ble kjøpt, fulgte også skianlegget på Bjorli med i handelen. Slik startet engasjementet innen alpinturisme, mer som et resultat av en hotellinvestering enn en planlagt satsing.
Sigmund Wenaas Konfeksjonsfabrikk åpnet fabrikk i Polen, bygget etter samme modell som produksjonsanleggene i Måndalen og Irland.
Selskapet styrket posisjonen i Norge gjennom kontrakter med både Posten og Politiet om levering av uniformer samtidig som oppkjøpet av Jobber AB ga et sterkere fotfeste i Sverige.
I 1994 skiftet virksomheten navn til Wenaas AS. Samme år tok konsernet et viktig steg inn i hotellmarkedet gjennom kjøpet av seks hoteller i Norge med til sammen 750 rom.
I august 1996 ble Wenaas det første selskapet fra Romsdalen på SMB-listen ved Oslo Børs. 40 prosent av aksjene ble lagt ut for salg, mens familien fortsatte som hovedaksjonær.
Børsnoteringen ga selskapet tilgang til ny kapital og et solid utgangspunkt for videre vekst. Ambisjonen var å doble omsetningen fra 300 til 600 millioner kroner i løpet av fem år.
Wenaas etablerte virksomhet i USA samtidig som de styrket sin posisjon gjennom oppkjøp av flere konfeksjonsbedrifter i Norge og Sverige. Selskapet var også først i Norge med å lansere egne synlighetskolleksjoner for arbeidsmarkedet.
Wenaas Hotels ble etablert, og alle hotellene ble samlet under ett selskap. I løpet av året ble hotellporteføljen utvidet med ytterligere fire hoteller med til sammen 600 rom.
Wenaas Hotels eide 17 hoteller i Norge med til sammen 2 400 rom.
Våren 1998 planla selskapet børsnotering. Da Norges bank økte styringsrenten fra 3,75 til 8 prosent i løpet av få måneder, endret markedsforholdene seg og gjorde det vanskelig å tiltrekke seg investorer. Børsnoteringen ble derfor ikke gjennomført.
Etter å ha passert én milliard kroner i omsetning fusjonerte Wenaas med danske Kansas. Det nye selskapet, Kansas Wenaas, ble med dette Europas største aktør innen arbeidsklær.
Kort tid senere ble selskapet kjøpt av investeringsselskapet Axcel og tatt av børs. Virksomheten endret navn til Kwintet. Gjennom Wenaas Holding beholdt familien en eierandel på 13 prosent i det nye selskapet.
Wenaasgruppen kjøper Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo. Hotellet blir et flaggskip og en tydelig markering av konsernet som hotellinvestor.
Wenaasgruppen utvidet satsingen innen alpinturisme gjennom kjøp av Norefjell Skisenter, Valdres Alpinsenter, Vassfjellet Skiheiser og deler av Oppdal Skisenter.
Samtidig styrket konsernet hotellporteføljen i Danmark med kjøpet av Radisson Blu Scandinavia Hotel, Radisson Collection Royal Hotel og Park Inn by Radisson Copenhagen Airport i København.
Konsernet etablerte shipping som et nytt satsingsområde ved siden av arbeidsklær, hoteller, kapitalforvaltning og alpinanlegg.
Investeringen var en del av konsernets arbeid med å bygge en mer variert portefølje.
Etter flere år med vekst og utvikling gikk Lars av som daglig leder i Kwintet, samtidig som Wenaas Holding solgte seg ut av konfeksjonsvirksomheten. Selskapet skiftet navn til Wenaasgruppen, og hovedkontoret ble flyttet til Steinvoll i Måndalen, der familiebedriftens historie startet.
Med en tydeligere satsing på hotelleiendom ble investeringsstrategien videreutviklet. Wenaasgruppen solgte 13 av sine 29 hoteller for å konsentrere porteføljen om større og mer attraktive hoteller i sentrale markeder.
Kjøpet av Radisson Royal Hotel i St. Petersburg markerte starten på konsernets satsing i Russland.
Lars kjøpte ut broren Nils og ble eneeier av Wenaasgruppen.
Konsernet styrket sin posisjon i Russland gjennom kjøp av to store hoteller i St. Petersburg med over 2000 rom.
Wenaas Sport og Fritid ble etablert og oppkjøpet av Trygve Alm markerte starten på en langsiktig satsning innen sport- og fritidsmarkedet.
Wenaasgruppen flyttet inn i nytt hovedkontor i Måndalen. Utenfor står en staute av grunnleggeren Amerika-Lars, laget av billedhugger Per Ung.
Oppkjøpet av fire hoteller i Tyskland og ett hotell i Polen markerte starten på Wenaasgruppens satsing på hotelleiendom i Europa.
Samme år ble konsernets selskaper innen sport- og fritidsmarkedet samlet under navnet Wenaas Nordic.
Wenaasgruppen videreutviklet sin strategi med fokus på større hotelleiendommer i sentrale europeiske byer. Porteføljen ble konsentrert rundt hoteller med minst 200 rom og sterk markedsposisjon.
I samme periode solgte konsernet Wenaas Nordic og avviklet shippingvirksomheten.
Covid-19-pandemien rammet reiselivsnæringen hardt, og flere av Wenaasgruppens 28 hoteller ble midlertidig stengt som følge av reiserestriksjoner.
Alle hotellene åpnet igjen i løpet av 2021.
Etter 15 år i det russiske markedet solgte Wenaasgruppen sine ti hoteller i Russland, med til sammen over 4 000 rom, til Cosmos Hotel Group. Salget skjedde som følge av Russlands invasjon av Ukraina i 2022.
Hotellmarkedet hentet seg gradvis inn etter pandemien og var i hovedsak normalisert i løpet av 2023.
Wenaasgruppen eier i dag 18 hotelleiendommer i syv land og har en verdipapirportefølje på rundt 7 milliarder kroner.
Virksomheten er konsentrert om hotelleiendom og kapitalforvaltning, med et langsiktig perspektiv på eierskap og verdiskaping.